Hvordan skrive et godt blogginnlegg?

Som en del av kurset «Digital markedsføring» består mye av arbeidet av å skrive blogginnlegg. Mange er ikke vant til å skrive utover det helt nødvendige man har gjort på skolen fram til nå, og står forståelig nok kanskje litt fast. Jeg har lenge jobbet som deltidsjournalist ved siden av studiene, og har derfor god øvelse i å putte tankene mine på et Worddokument. I dette innlegget har jeg prøvd å få frem hva jeg mener er det viktigste når man skal skrive en tekst, og hvordan enkle grep gjør at teksten din fremstår mer seriøs.

Foto: pexels.com

 

Hva ønsker du selv å lese (og skrive)?

Et godt tips er å ha en liste på mobilen der du fører opp alle temaene du kunne tenkt deg å blogge om – for min del er dette særlig aktuelt i forelesning der mange idéer kommer til overflaten. I Digital Markedsføring er vi så heldige at vi i stor grad kan bestemme bloggtemaene våre selv, og da er det viktig å skrive om det du synes er interessant. Det er jo disse tekstene som får best flyt og ikke minst gir deg skriveglede!

Det nok mange som først og fremst har skrevet om temaer man lærer om på skolen. Selv om åtte sider om globalisering i samfunnsfag kunne gi deg en sekser på strak arm, er det viktig å ha i bakhodet at disse oppgavene ikke hadde samme formål som et blogginnlegg: du prøver å fengsle leseren, ikke stappe inn mest mulig informasjon for å vise han eller henne at du har pugget to dager i strekk. Etter min mening er det mye mer interessant å avgrense oppgaven og få til en egen vinkling, enn å skrive om veldig generelle temaer. For eksempel ville jeg mye heller lest innlegget som heter ”Hvordan nettverkseffekter kan hjelpe nettbutikken din”, enn innlegget ”Nettverkseffekter”. Det er bedre at noen leser innlegget ditt og finner det svært interessant, enn at mange leser det med liten interesse.

”It’s better to be someone’s shot of wiskey, than everyone’s cup of tea” (Carrie Bradshaw).

Våg å vær personlig

Og når vi snakker om å lage en egen vinkling på teksten din, er det i den anledning viktig å understreke at det ikke er noe i veien med å ha din egen skrivestil. Da jeg først startet å skrive syntes jeg at det var tryggere jo ”streitere” jeg skrev. Etter hvert har jeg våget å skrive mer og mer personlig, noe jeg tror gjør artiklene mer morsommere å lese. Det er alltid skummelt å utlevere seg selv kreativt fordi det er mer personlig, men det er også den eneste måten man vil kunne utvikle seg selv og sin skriving. Og som jeg var inne på tidligere: absolutt alle kan skrive fire faktasider om nettverkseffekter, men bare du kan tenke og skrive som deg. Så hvorfor sensurere bort det som gjør arbeidet ditt unikt?

 

Språk

Når det er sagt, så er det minst like viktig å presisere at en personlig tekst ikke betyr at det er ok å slurve med språket. Det finnes ingen raskere måte å fremstå uintelligent på enn å skrive skikkelig dårlig norsk. Se også opp for unødvendige ord, eller altfor lange setninger. Det finnes selvfølgelig helt legitime årsaker til at man sliter med språket, men for mange er det rett og slett latskap. Og det er du for god til. For selv om du ikke legger så godt merke til skrivefeil, kan jeg garantere deg at det er mange andre som gjør det. Og da spiller det ofte ingen rolle hvor bra innlegget ditt er.

 

Sov på det

Sist, men ikke minst, foretrekker jeg å vente med å publisere noe eller maile sjefen min en tekst til etter jeg lest saken dagen derpå. Dersom du overtrøtt kl 01.30 på natten følte deg ganske så morsom over den sjette kaffekoppen, kan det hende du ser det i et annet lys dagen etter. Det er alltid smart å få litt avstand fra det du har skrevet før du bestemmer deg for om teksten er ferdig eller ikke.

 

 

Det var mine skrivetips, håper du fant noen av dem nyttige.

 

God skrivning!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan senke transaksjonskostnader i nettbutikken din?

Hver dag tar de fleste av oss større eller mindre kjøpsbeslutninger. Enten det dreier seg om den faste kaffen på vei til jobb, eller en beslutning om å bestille noe på nett – noe får deg til å velge å kjøpe noe ett sted og ikke et annet. Denne vurderingen baserer seg i stor grad på transaksjonskostnaden tilknyttet de ulike valgalternativene. Hva skaper handelsfriksjon for kunden? Innsikt i nettopp denne delen av forbrukerens kjøpsprosess kan derfor være avgjørende for deg som tilbyder, og i denne artikkelen skal jeg gå gjennom hvordan du kan senke transaksjonskostnadene og dermed øke sjansene for at kunden klikker varen hjem fra nettopp din nettbutikk.

Vær lett å finne

Når kunden slår opp Mac’en i jakt etter en sommerkjole, går hun ofte direkte til en nettbutikk hun vet tilbyr dette. Å befinne seg i ”top of head” på en kunde i en slik sammenheng er det ultimate målet i markedsføring, og er ikke en lett oppgave – særlig for mindre eller nyoppstartede bedrifter. Likevel kan du klare å rette oppmerksomheten mot din nettbutikk der kunden i ender opp med å benytte seg av en søkemotor, for eksempel ved å søke etter ”kjole” på Google. Dette er en ypperlig anledning til å få din nettbutikk inn i overveielsesgruppen som kunden vil vurdere sine alternativer ut i fra (Kotler 2013, 166). Dette er inngangsbilletten til å overhodet bli med i konkurransen, og slike søkekostnader er derfor den første transaksjonskostnaden du må ta stilling til.

Hvordan: hvor høyt oppe på prioriteringslisten du havner har å gjøre med to ting: organisk søk og betalt søk. En kombinasjon av disse to anbefales, og dersom du er usikker på hvordan dette gjøres bør du se denne videoen.

Målet er å ligge så høyt oppe på denne listen som mulig!

Førsteinntrykk
Forhåpentligvis trykker kunden på linken som fører til din nettbutikk, og innen et par sekunder danner hun seg et førsteinntrykk: fremstår du som er seriøs tilbyder? Ser utvalget ditt attraktivt ut? Forskeren Eric Wargo hevder i denne artikkelen at et førsteinntrykk dannes på knapt ett sekund. Det er derfor viktig at dette førsteinntrykket sørger for å fange kundens interesse.

Hvordan: Ikke undervurder et godt design. Ifølge Spritzweb.com tiltrekkes folk først og fremst av stilren grafikk og bilder av høy kvalitet. Dersom du ikke har anledning til å bruke mye penger på et design, så finnes det også massevis av lekre, gratis nettsidedesign tilgjengelig som vil senke denne viktige transaksjonskostnaden.

Nettbutikken Net-a-porter.com gir et stilig førsteinntrykk som minner om et motemagasin – antageligvis også helt riktig for den tiltenkte målgruppen.

 

Brukervennlighet

En lekkert førsteinntrykk gir liten verdi dersom det er vanskelig å manøvrere seg rundt på nettsiden din, eller ting ser rotete ut. Ta utgangspunkt i at kunder vil ha det de ønsker så rask som mulig framfor dem, og at ett klikk ekstra kan føre til at de opplever din side som ”knotete” – og lukker fanen som en konsekvens. Det er unødvendig!

Hvordan: Først og fremst må produktene dine få komme til sin rett. Ha gode bilder av produktene dine fra flere vinkler, og helst på en modell (om dette er relevant for ditt produkt). Nærbilder gir informasjon om kvalitet og andre detaljer. Det er også et poeng at bildene dine er like for alle produktene dine, og at du ikke bruker produktbildene produsentene sender deg. Ulike bilder på din nettside vil se både rotete og uprofesjonelt ut. Det er også fint om man kan se de ulike vinklene av produktet ved å helt enkelt holde musen over produktet, uten at man trenger å klikke seg inn på produktet. Slik kan man bestemme seg fortere for om produktet er det man leter etter. Denne nettsiden gir et godt eksempel på hvordan man bør presentere et produkt.
Det er for det andre viktig å kategorisere etter hvordan du tror kunden Dersom du selger klær har antageligvis kategorisert produktene dine etter produkt: kjoler, skjorter, bukser og så videre. Dette er et utgangspunkt, men heller ikke mer enn det. Noen ganger har man bare lyst på noe gult, noe fra et konkret merke, en kjole som koster mindre enn 1500 kroner eller rett og slett noe som er på salg. Eller har du å gjøre med en kunde som stadig vekk er innom nettbutikken din, og vil kun se på det som er nyankommet. Noen vil ha flere preferanser innen alle disse kategoriene i ett og samme søk. Kanskje kan det også være en idé å kategorisere produktene dine etter anledning, for eksempel nyttårsaften, på kontoret eller første date? Mulighetene er uendelige. Det er viktig å tenke på alle innfallsvinkler som kunden kan tenkes å ha når de shopper på nett, og gjøre det enklest mulig for dem å finne sine preferanser.

Hos Shopbop.com har de kategorisert produktene for deg med utgangspunkt i Office Style, Everyday Essentials og så videre.

Skal du gjøre nettsiden din enda mer avansert, bør du ikke bare presentere produktene – men inspirere kunden som er innom din nettbutikk. Hva kan man kombinere den prikkete genseren med, hva er trendy til våren og hva ønsker moteprofiler seg – selvfølgelig fra din nettbutikk? Dette vil ikke bare fremstille produktene dine attraktivt for kunden, men også bidra til mersalg. Og hvem sier vel nei takk til det?

Her viser en en kjent moteprofil sine utvalgte favoritter, og inspirerer samtidig kundene hos Shopbop.com.

 

Hjelp fra algoritmer

Du kan også ta nettsiden din ett skritt videre ved å ta i bruk algoritmer. Et recommendersystem er svært effektivt i å lede kunden din mot produkter som algoritmene antar at kunden vil være interessert i, og dersom du ikke allerede har implementert dette på nettsiden din bør du gjør det. Dessuten vil ”bestselgereffekten” i seg selv også gi deg litt ekstra medfart og bidra til å senke søkekostnadene: noen kunder velger å gå rett til disse produktene (Krokan 2013, 88).

Hos Nelly.com får du se hva alle andre også kjøper, noe som potensielt kan påvirke mange besøkende på nettsiden.

 

Tillit

Som tilbyder over nett har du per definisjon en utfordring man som eier av en fysisk butikk ikke har i samme grad: tillit. Kunden kan verken se eller ta på produktet før hun kjøper det, og den graden av usikkerhet for den forestående transaksjonen kunden har kan representere en så stor kostnad at hun dropper hele kjøpet. Du som tilbyder må derfor sørge for at kunden opplever transaksjonens så trygg som mulig for å kompensere for dette.

Hvordan: for å skape tillit i e-handel kan du gjøre flere ting. Ved å gjøre det mulig å legge igjen tilbakemeldinger og omtaler fra kunder som allerede har kjøpt hos deg, legger du til rette for en uavhengig tredjepart som danner en tillit for andre potensielle kunder. Også tilgjengelig senker denne transaksjonskostnaden: tilgjengelighet på telefon er en selvfølge, men en chat vil gi kunden en lav terskel for kontakt og umiddelbart svar. Åpne kjøp og gode returbetingelser (utover det angrerettsloven pålegger deg) vil også bidra til at kunden føler seg trygg i handelen med din nettbutikk, og bidrar til å senke denne transaksjonskostnadene.

Nettbutikken for skjønnhetsprodukter Feelunique.com har et godt utviklet reviewsystem for alle produktene i nettsiden deres.

 

Betalingskneiken

Dette kan være en avgjørende transaksjonskostnad. Høye fraktkostnader eller ekstra betalingsgebyrer kan medføre at kunden ikke ender med å klikke hjem sin store, virtuelle handlekurv, og det er definitivt verdt bryderiet å finne fram til den betalingspartneren som gir best kundeverdi for dine kunder. Paypal gjør det superenkelt for kundene dine å klikke varene hjem. Husk alltid at det gjelder å ha færrest mulig klikk gjennom hele prosessen. Også leveringstid er veldig viktig: én til to uker er rett og slett ikke godt nok i 2017. Nelly.com tilbyr for eksempel gratis levering mellom 1-3 dager, noe som drastisk bidrar til å senke transaksjonskostnadene.

Norske nettbutikker har den fordelen at de slipper transaksjonskostnaden som toll og moms representerer ved nettkjøp i utlandet. Ved å slippe den ekstrakostnaden vil nok mange kunder foretrekke norske alternativer. Kanskje dette er en fordel din nettbutikk bør få frem?

Kundens etterevaluering

Forskning viser at dine mest lønnsomme kunder er allerede eksisterende kunder: det lønner seg med andre ord å behandle kunder som allerede har handlet i nettbutikken din pent. Dette innebærer en tilgjengelig og profesjonell kundeservice som får kunden til å føle seg hørt og ivaretatt (Kotler 2014, 31).

 

Lykke til med nettbutikken din, og ikke nøl med å ta kontakt om du har noen spørsmål!

 

Kilder til dette innlegget:

Nettverksøkonomi av Arne Krokan, 2013

Markedsføringsledelse av Philip Kotler, 2014.

Instagram og jeg

Jeg elsker Instagram. Det er min guilty pleasure, min karamell før middagen, min snoozeknapp kl 07.30. Hadde de som er glad i meg visst hvor avhengig jeg er av Instagram hadde de konfiskert mobilen min for lengst, og sendt meg på Insta-rehab. Hver morgen på trikken på vei til eller fra skole og jobb blar jeg meg nedover på den uendelige feeden med inspirasjon fra personene jeg følger. Dette er først og fremst stylister, motebloggere, moteredaktører og andre inspirerende damer. Hva har de på seg i dag? Hva har de kjøpt siden sist, og hvordan styler de det? Kanskje blir jeg tipset om et kupp på H&M som jeg kan stikke innom etter forelesning og kjøpe? I slike tilfeller føler jeg meg som en finansmann som driver innsidehandel, jeg sitter på informasjon som ikke andre ennå har og jeg har planer om å handle raskt og diskré… Innsidehandel må i hvert fall føles bittelitt sånn ut, innbiller jeg meg.


Jeg er samtidig fullstendig klar over at dette fremstår som det mest unyttige og uinteressante tidsfordrivet jeg kunne foretatt meg, og antageligvis en smule overfladisk. Likevel er dette en lidenskap jeg har, faktisk i så stor grad at jeg valgte å slutte på jussen i Bergen etter tre år for å drive med. Ikke nødvendigvis fordi jeg ville henge på Instagram, men for å jobbe innen mote. Og av alle sosiale medier er Instagram nettopp der mote får vist seg fra sin beste side: bilder etter bilder med en liten bildetekst helt nederst setter det visuelle i fokus, og jeg sluker det der jeg sitter med mobilen min fire centimeter unna ansiktet mitt og må gå av på Jernbanetorget fordi jeg mistet trikkestoppet mitt. Kamerarullen min er i tillegg stappa full av screenshots av bilder jeg finner særlig inspirerende, så mye at jeg nesten blir flau. Men jeg er avhengig. Unnskyldningen min er at dette er «jobb», og at jeg fyller på med «fagstoff». Jeg skriver artikler for et motenettsted, og jeg ville ikke gjort jobben min med mindre jeg var oppdatert til enhver tid. Det at det også er gøy er jo bare en bonus.

Jeg har imidlertid hatt noen urovekkende opplevelser som oppfordrer meg til å ta en god titt i speilet, særlig kommer jeg på den gangen jeg gikk på en stolpe. Her om dagen ble jeg også litt satt ut da jeg og en venninne plutselig fikk øye på hverandre på trikken etter 10 minutter sittende overfor hverandre.

Men hei: da er det i det minste ikke bare meg?

 

 

Bilderettigheter: å bruke andres bilder på bloggen

Når man skriver et blogginnlegg er det fint å ta med bilder. Et raskt googlesøk vil gi deg uendelig med muligheter, og det er fristende å forsyne seg av disse bildene og plassere dem i din egen blogg. Det du imidlertid må være klar over er at du kanskje bryter reglene om bilderettigheter.

Foto: pixabay.com

Åndsverkloven av 12. mai 1965 nr 2 regulerer bruk av andres åndsverk. Med «åndsverk» mener man «litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform», jf. § 1 annet ledd. Etter punkt 6 i samme bestemmelse omfatter dette også fotografiske verk. Dette betyr at man ikke kan bruke andres fotografier uten tillatelse fra fotografen, og et brudd på disse rettighetene kan føre til at vedkommende med eierrettighetene til bildet kan rette et krav mot deg som har brukt hans eller hennes bilde. Og det kan bli dyrt.

Dette gir deg tre valgmuligheter:

  1. Å betale for bildene ved å kontakte fotografen eller personen som eier rettighetene til bildet.
  2. Å kontakte fotografen eller personen som eier rettighetene til bildet og be om å få låne bildet til din blogg, og selvfølgelig kreditere vedkommende. Mange synes dette er smigrende, og vil ofte svare ja. (Dette er også en fin måte å utvide nettverket ditt på).
  3. Å velge blant bilder som er publisert med en lisens som gir andre lov til å benytte seg av dem.

Og du er sikker interessert i valgalternativ nummer tre. Spørsmålet er, hvordan finner du disse bildene?

Det finnes flere sider der man kan laste ned slike bilder, og jeg har lenket til noen av disse nederst i innlegget. Et annet alternativ er å søke på Google sitt bildesøk, der du huker av for lisensen du ønsker. Det finnes flere typer bruksrettigheter, så være nøye og les om hvorvidt lisensen dekker bruksområdet du har tenkt å bruke bildet til. Husk også å krediter fotografen eller vedkommende med eierrettigheter – alltid.

Og for å være helt ærlig: selv om du kan finne både fine og relevante bilder med en lisens som gir alle en bruksrett, er det gjerne en grunn til at man betaler for bildetjenester. Men som privatperson er det godt alternativ, og den eneste måten å kunne lovlig bruke bilder man finner på Internett.

Et siste alternativ er forsåvidt å ta bildene selv? Det blir de fineste bildene, synes jeg.

http://pixabay.com/

http://www.morguefile.com/

https://www.flickr.com/creativecommons/

http://www.freeimages.com/

https://www.pexels.com/

Kilde til dette innlegget:

www.pwskolen.no

 

 

 

En liten tankevekker

Etter å ha sett noen tankevekkende episoder av «Black Mirror» på Netflix ble jeg inspirert til å skrive dette innlegget om hvorvidt teknologi i noen tilfeller kan trekke i feil tråder hos oss mennesker, og at vi kanskje bør beskyttes mot oss selv.

I én episode blir vi presentert for en virkelighet der alle til en hver tid har på seg linser som tar opp det vi ser – en teknologi som både er realistisk og kanskje ikke alt for langt unna. En slik oppfinnelse kan i utgangspunktet fremstå forlokkende: å spole tilbake til sommerferien i Italia en grå og kjølig høstdag virker jo harmløst nok. I episoden ser vi Liam i et jobbintervju som ikke går helt som det skal. På turen hjem spoler han tilbake om og om igjen, og analyserer hendelsen til den minste detalj. Hvorfor satt han så urolig med hendene? Hvorfor dro han den teite vitsen? Og det får en til å spørre om kanskje det å kunne løfte hver sten fra fortiden er kanskje ikke ikke en gave likevel. Og her kommer også en betraktning av menneskets natur inn i bildet: såret hadde grodd fortere om vi ikke plukket på skorpen, men vi gjør det likevel. Menneskets første impuls er ikke alltid til vår egen fordel, selv om vi vet bedre. Og dette får vi også se i videre i samme episode, der vår hovedperson Liam til slutt blir nærmest deprimert av minnene han velger å hente fram, og avspille igjen og igjen.

Kanskje noen minner og inntrykk skal bli etterlatt i fortiden, og gis muligheten til å blekne med tiden. Hvis ikke er det kanskje heller ikke mulig å lage nye minner?

Foto: skjermdump fra Netflix

En annen episode spiller også på samme tanke. Etter at kjæresten til Martha dør i en bilulykke, blir hun kontaktet av et firma som gir henne muligheten til å gjenoppta kontakten med kjæresten gjennom ny teknologi: ved å gi dem tilgang til alle hans mailer og chattesamtaler klarer de å skape en virtuell versjon av kjæresten hennes som hun både chatter og tekster med. Etter en stund velger hun å oppgradere tjenesten, og ved å gi dem tilgang til hans telefonsamtaler og videoopptak av stemmen hans kan de nå snakke i telefonen. Også selv om det gir henne en trøst, er dette heller ikke nok. Til slutt velger hun å oppgradere tjenesten og seder inn alle bilder og videoer av hennes avdøde kjæreste, og får en identisk robot tilsendt i posten. På grunn av forklaringsproblemer overfor omverdenen velger Martha å isolere seg selv i huset sitt sammen med robotklonen av sin døde kjæreste, og selv om det nesten er som å ha kjæresten sin der, er det fortsatt bare nesten.

Man trenger nok ikke være utdannet psykolog for å forstå at denne tjenesten neppe gir Martha en sunn sorgprosess, og ikke overraskende viser robotklonen seg å ikke gi henne en fullverdig erstatning for det hun har mistet. Og hvordan skal Martha kunne komme seg videre med livet sitt og kanskje treffe en ny, når hun fortsatt har robotklonen av kjæresten sin på loftet?

Foto: skjermdump fra Netflix

Begge episodene mener jeg viser at teknologi kan utrette fantastiske ting man aldri trodde kunne vært mulig, men ikke nødvendigvis til menneskets beste. Mennesket har en tendens til å være selvdestruktivt, og en «snarvei» er derfor fristende å ta for oss alle i blant – særlig i sårbare situasjoner som hos hovedpersonene over. Begge tjenestene må også være sterkt avhengighetsskapende, også en uvane mennesket er kjent for å ha. Dette var en liten tankevekker i forhold til alle de «behagelige løsningene» jeg er sikker på at vi får muligheten til å oppleve i fremtiden. Vi bør alle forestille oss ikke bare hvordan slik teknologi vil brukes når vi er på vårt beste, men også hvordan den samme teknologien kan bli brukt når vi kanskje er på vårt mest «menneskelige».